Deler noen tanker rundt det å fotografere Racing.
Tenkte å ta for meg begge asfaltbanene her på østlandet, da utelater jeg Gardermoen Raceway som blir brukt til litt forskjellige racing.
Jeg tar for meg Vålerbanen i dette blogginnlegget.
Banen ligger i Braskereidfoss NMK Solør som er et stort kjøreannlegg selv i skandinavisk målestokk.
Banen er en ringbane 2,3 km lang.
Veldig kort vei i depo, lett å få oversikt over alle team som skal kjøre.
Banen er oversiktlig og fin. Det jeg liker best som fotograf er at jeg kommer så nær bilene ,slipper å dra på store telelinser.
Har bestandig to Nikon kameraer en med 24-70 zoom- linse og et kamera med 70-200 zoom da føler jeg meg godt påkledd.
Forsøker bestandig å komme ned på høyde med fører, noen ganger opplever jeg til og med å ha kontakt med fører. Derfor er en av mine favoritt svinger på Vålerbanen utgangen av siste sving før mål. Oversiktlig og ganske krapp sving. Hvor jeg ser bilen tidlig og kan følge bilen igjennom linsa lenge, greier som regel å lage 10-15 bilder av bilen igjennom svingen.
Ett annet sted å stå ,er bak sandfella etter start. Sjikanen etter start er trang og alle vil først gjennom den, alltid mye dramatikk der. Med mange hissige konkurrenter bak seg er det også lett å gå av og bremse litt seint, kan fort bli avkjøring og havne i sandfella da.
Når jeg er på indre bane så har jeg også et favoritt sted, i enden av den lange raksletta rett før inbremsinga til en venste-høyre sving.
Der er det høy fart og fint å stå og panorere slik at man får utydelig bakgrunn, har laget noen fine bilder der hvor bilen er glassklar og skriften på bremsecaliper er er helt tydelig. Føler jeg har lykkes da.
Sjelden man er aleine som fotograf alltid trivelig med en fagprat i pausen.
Ellers er jo turen igjennom depo fin da, gjestfrie mennesker overalt, alle vil snakke bil og ny teknologi + tullprat og gøy.
Alle frivillige som gjør en stor dugnad for Norsk motorsport alltid hyggelig å være på Vålerbanen.
Tekst og foto Terje Tytlandsvik
